Wow, den beste konserten jeg har vært på!
For en dame sier jeg bare..
Marianne og jeg reiste oppover ( Med Erna Marie på slep ) med vin i baggen og masse fohåpninger om en bra konsertopplevelse.
Og konsertopplevelse ble det. Vi startet ved å stå langt fremme, helt på midten. Var vel rad 5 eller noe... Så ble vi kastet tilbake på rad 17 av de mindre velbygde vaktene på stedet. MEN, vi så bra alikevel vi, Beoncey var så nær at vi fint så magemusklene hennes jobbe ved hvert luftdrag hun tok før hun ga oss de herlige tonene sine..
Konserten inneholdt alt. Vi lo, vi dansa, vi gråt en bitteliten tåre, fikk frysninger og vi jublet.. Ah... Nei se på bildene og nyt.
Hun sa hun gjerne ville komme tilbake til Norge da hun stod på scenen, og er det tilfelle at hun gjør det så kommer jeg også. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar