En vanlig uke i mitt liv er nok ikke så vanlig..

Jeg kommer fra en familie med gründere. Gründere som står på egne ben uten hjelp fra andre og som konkurrerer seg til tops med store aktører på alle kanter.
 " Kellogs", " Mack Bryggerier",  Randi Bangs Danseskole, Kvick Printshop, Arbeid Mot Narkotika er noen av de firmaene som min familie har startet og flere av de er store bedrifter fortsatt kjøpt opp av andre etter som årene har gått. Felles for de og for meg er at vi lar oss ikke vippe av pinnen- Vi er løsningsorienterte og kjemper med nebb og klør for det vi har skapt. INGENTING skal være et hinder, kun en nyttig utfordring. Om jeg ikke sitter igjen med tre kroner en måned legger jeg meg ikke ned av den grunn, men jobber ti ganger hardere neste måned.
Noen tror jeg har ADHD noe jeg kan avkrefte umiddelbart :)
Jeg jobber målrettet til jeg stuper og de færreste opplever at jeg klager  (mine nærmeste om de treffer meg etter 30timer trening og en deadline hengende over meg så kanskje ), men de som tror jeg ikke blir sliten tar feil. " Du har så mye energi du" er vel noe av det jeg hører mest. Ja vel.. Ikke mer energi enn andre. Jeg gjør jobben min og kjemper meg gjennom timer med trening og netter med administrasjon. Jeg har ikke mye energi de dagene jeg står opp etter tre timer med søvn for så å ta fatt på dagens tre første treningstimer. Jeg har grått før jeg skulle undervise, sovnet under kontorpulten, verket i hver eneste kroppsdel bare jeg har gått i en trapp.. Ikke mye energi da gitt..

Alle timer jeg har er "unike", det vil si ikke 1t og 45 minutter av timene jeg har.. de er plankekjøring, men ellers er ALT jeg gjør tilpasset hver time. Ingen danser er like, ingen treningtimer er like.
Så det krever masse jobb å planlegge en uke. En fulltidsjobb alene.
Hadde jeg hatt betalt 300,- timen hos meg selv som ikke er unormalt etter 17 års erfaring hadde jeg hatt 9000,- i uka....  Hadde jeg lagt på 100,- til ( som heller ikke er unormalt etter så mange år )
SÅ hvorfor jobber jeg ikke på et helsestudio med maks behov for instruktører ??

Nei, fordi jeg er  GRÜNDER. Jeg må skape for å føle at det jeg gjør virkelig gir mening.
Å tilpasse en treningstime etter behovet hos gruppen jeg trener er mye mer verdt enn å kjøre et opplegg som passer alle.  Jeg vil at foreldrene til barna som danser hos meg går ut med en skikkelig god følelse av at barna opplever progresjon og at deltakerne på Boot Camp og Mommy & Me får noe som er individuelt tilpasset. Slitsomt ? Ja, men fy filleren det er verdt det!

SOm instruktør har jeg også et annet ansvar og det er å være tilstede. Ikke bare i rommet , men også mentalt.  Har man en dårlig dag så skal INGEN se dette. FOlk kommer til meg for å få en god opplevelse og masse motivasjon uavhenigig om jeg har den tøff dag.  Det er slitsomt det også, men heldigvis har jeg så fantastiske kunder at to minutter etter at jeg har kommet på jobb så "glemmer " jeg.
De gir meg så mye om de er to år eller 60 år. Priveligert er jeg som få bli kjent med alle sammen.

Men instruksjon, forberedelser  og motivasjon er for meg bare en glede.
Det som er met tidkrevende er det markedsføring, økonomi, kundebehandling, konseptutvikling , weboppdatering  og vask av hele studioet som er tidkrevende og vanskelig. Ikke vanskelige oppgaver en og en, men det å få alt dette til hver eneste uke uten at det går ut over noe.
Klart det gjør vondt i hjertet å ikke kunne se pappa hver eneste dag, eller være den som legger Stjerna vår om natten... Men igjen- pappa er gründer og forstår meg bedre enn noen annen ( takk fra hele hjertet mitt ), og Stjerna elsker Studioet. Hun har fått så mange gode venner derifra og hun sier selv hun vil jobbe der når hun blir stor (smelt ).
Tror nok hun er lei innen den tid, men det betyr at hun trives nå. Hun har også godt av å se at man må faktisk stå på for å få det man vil, ALt for mange som bare mottar og uten slit og den delenvil jeg ikke hun skal vit eom engang. HAr man ikke noe alternativ er det greit, men jeg vil at hun skal se at hvis man legger nok i arbeidet sitt vil innhøstingen er være vel verdt det. Feil ?

I tillegg studerer jeg  noe som blir gjort mest i helger og nattestid. Det lar jeg overhodet ikke gå utover familien. Det er en viktig del av min faglige oppdatering og utvikling, men det skal ikke ta tid fra pappa, Espen og Stjerna..

MEN; igjen- jeg elsker følelsen av å gå på en arbeidsplass jeg selv har skapt. Et sted som er mitt, men like mye andres. Jeg har mange barn som føler tilhørighet og at det er "deres" danseskole og tilholdsted.
Et sted der man møter likesinnende om det er barselkvinner eller skolebarn.

Huff... Nå sitter jeg og blogger klokken 24.00 på natten- tiden jeg normalt jobber. Et lite avbrekk som om man skriver et dagbokinnlegg..

Jeg vet jobbingen min gå utover gode venner og sosialt samvær, men samtidig tror jeg at folk ser at dette er noe jeg må gjøre for å ha det bra.

NEi.. Nå MÅjeg jobbe. Heldigvis er programmet for Tyrkia sendt ut så det henger ikke over meg, men nå er det full fokus på lørdagens avslutning.

Må sette opp arbeidsforelingslisten, gjøre innkjøp, få ut billetter, trykke opp flyvere, program, oppdatere nettet, bake kaker,  JA sån går kveldene, nettene og så dagen...

Hm... Jeg lurer på hvordan det hadde vært å jobbe bare 50 timer i uka jeg. Da mener jeg bare 50 timer på studioet og INEGENTING av det administrative når jeg kom hjem klokken 22.00...
Man kan jo drømme, men for meg er dette mitt liv- slik det skal være!

Riktig god natt til dere som følger meg og støtter meg- Det er derfor jeg fortsetter, for jeg ser at studioet også gleder andre :))

Marie