Stjerna mi

Verdens beste lille Stjerne..
Til en motsats av forje blogginnlegg må jeg vel inrømme at lite eller aldri har vel noen klart å manipulere, deorganisere og mørbanke min fornuft og mitt sinn som lille Stjerna her...
At jeg , JEG som alltid har søkt en viss posisjon som "center of attention" skulle vike fra plassen min og gi den bort til et mindre og totalt uerfarent vesen , ville jeg aldri trodd.. Men skrullete har jeg blitt, tross alt alle tidligere komentarer som "sån skal ALDRI jeg bli" og "fy fader sånne mødre er det værste jeg ser...".. Ha-ha
Jeg er vel ikke av den værste sorten, men må innrømme at jeg smule myk og klissete blitt.. Hele verden vet jo nå at Karius og Baktus i dette huset kalles SparreGaktus og at papegøyen fra Amerika er Pappemerikatten.
Språket og det hun sier er vel det som tjates mest om til andre, men jeg har en flink tunge som bestemmer seg for å bli bitt straks de som hører på begynner å gjespe..
Jeg får fort hetta om jeg blir stående 5 minutter for lenge i butikken og må høre om bleier, sovevaner og rampestreker.. Den praten der er nemlig forbeholdt mine gode venniner som har fått barn. Blir bare helt totalt uinterresant å høre på foreldre du ikke kjenner noe særlig, og spesielt om barnet deres ikke kommer noe særlig overens med mitt barn... Kan sammenlignes med noen som forteller oppskriften i en herlig 3 retters middag som du vet at du aldri kommer til å få nyte værken smak eller lukt av, men som du samtidig er overlykkelig over å slippe å ta oppvasken etter...

Også er det de som tror at selv om barna er like gamle som deres så kommer de automatisk til å leke bra sammen.. huff.. Skjønner ikke dama i barnehagen at mitt barn er totalt annerledes enn sitt. Stjerna liker ikke overaktive jenter som dytter i stedet for å danse og geipe med tunga i stedet for å leke med dukker.. Men nei da.. Venner skal de bli.. åh.."foreldre ass"..

Men til poenget mitt.. Jeg kommer når du gråter, klemmer når du ser vakker ut og setter grenser når du trenger det.. Jeg syr på armer på bamser, leker med Barbie og klapper når siste brikke på donald puslespillet har fallt på plass. Jeg hoppet av glede da siste bleie gikk av og gråt en skvett da jeg så din fortvilelse når smokken var "ødelagt"...

Så har jeg gått litt i foreldrefella og ser vel på mitt barn som det beste, vakreste og smarteste.. Hvor mye fornuft det er i det vet jeg ikke, men det gir meg styrke til å holde ut graåt, brødskivesmøring og haling i leggen min..

Helt til slutt.. Et barn er det vakreste, skjøreste og mest uskyldige som kommer til verden, men det eneste som vil få verden til å gå rundt når sånne skruller som meg er borte...
Fortsett med å være den du er Stjerna .. Du betyr lite for en hel verden , men for meg vil du nå og for alltid bety alt.

Elsker deg, mammaen din....