Forstå matvaremerkingen i Norge.

Det er ganske enkelt i Norge å være sunn, man må rett og slett bare gidde. Om jeg synes usunne folk kunne tatt seg selv i nakken ? Helt klart. Vi er alle resultater av det vi gjør og det vi spiser og man velger selv hva som går inn gjennom munnen og hvor mye aktivitet kroppen skal få.  Det er ikke så veldig hokus-pokus å skjønne at man ikke skal velte i seg pølser, brus og is hver dag, men jeg kan være enig i at for en som ikke interreserer seg for kosthold eller har lært om det tidligere så kan det være litt vrient å legge om livstilen og velge i jungelen blandt "Sunn mat". Er light på pakka det best f.eks - ikke alltid.  En ting er at man får beskjed om å  lese etiketter på  produkter for å finne ut nettopp dette, men det er ikke alltid like lett å forstå hva matvaren inneholder, hva de forskjellige tingene betyr og dermed kan det være vanskelig å velge rett.

En enkel variant av matetikett. Men slik er det ikke alltid. Ofte listes det nr, prosenter og langt flere ting på etikettene. Hva skal man se etter og blir vi lurt ? 

1. Ingredienser. Disse skal listes opp i fallende rekkefølge etter vekt. Står det "Hvetemel, rug, vann osv", betyr det at produktet inneholder mest hvetemel og deretter rug, vann osv. På noen ingredienser vil det stå en prosentandel bak produktene, f.eks i syltetøy der det er ok å vite hvor mye bær det er i glasset. (Vet man ikke om hvilke produkter som er bra eller ikke bra anbefaler jeg å kjøpe en grunnleggende ABC innen kosthold eller ta et besøk hos en kostholdsveileder / pt for å få litt basiskunnskap. Hvetemel er btw aldri gunstig når det er listet opp først...)
2. E-stoffer / tilsetningstoffer. Dette finner du i ingredienslista. Tilsetningstoffer skal alltid stå sammen med sitt fulle navn eller e-nummer. I tilknytning til tilsetningsstoffet skal det angis hvorfor stoffet er tilsatt,  en såkalt klassebetegnelse. Klassebetegnelser kan være antioksidanter, konserveringsmidler, konsistensmidler, søtningsmiddler og fargestoffer. Visse tilsetningstoffer kan gi plager som eksem, allergi, elveblest, hevelser og ubehag. Gå inn på matportalen.no og les og lær om dette. Der finner du også kodenøkkelen til alle e-numre benyttet i Norge. 
3. Næringsdeklarasjon. Her finner vi hvor mange kalorier maten inneholder. Oftest står det listet opp pr 100gram og i noen tilfeller også pr porsjon. Pr porsjon er vanlig på mindre produkter som proteinbarer, sjokolader osv. Pass på med utenlandske produkter så du ikke går i fella her da  det ikke er uvanlig at det kun står listet opp pr porsjon.. Ofte kan porsjonene være veldig små og ikke på størrelse med det du selv mener er en porsjon og du kan gå på en skikkelig kalorismell. Rekkefølge på næringsdeklarasjon : Energi ( kJ og kcal ), protein, karbohydrater og fett. På lettprodukter og produkter merket med f.eks "lite fett", "nå enda sunnere" osv er det påbudt å liste opp slik : energi (både kJ og kcal), protein, karbohydrater, herav sukkerarter, fett, herav mettet fett, kostfiber og natrium/ saltinnhold.
4. Konsentrater. Finnes i typiske "diett-produkter" som saft, syltetøy, godterier osv uten sukker.  Dessverre er dette  konsentratet så renset at det stort sett er igjen sukker og særdeles lite vitaminer. Det jobbes med å lage regler for denne merkingen da det rett og slett er lureri. 
5. Oljer. Oftest står det " Vegetabilsk olje", men det er kun et samlebegrep for olivenolje, rapsolje og palmeolje. Palmeolje er den billigste varianten ( og dårligste ) og står sjelden som annet enn "Vegetabilsk olje". Benytter produsentene f.eks ekstra virgin  olivenolje osv vil det stå listet opp da dette er mer kostbart og salgbart. Ved tilsatt transefett ( se punkt 5 ) kan noen produsenter skrive "delvis herdet vegetabilsk fett"
6. Transfett. Dette er fett i mange land er ulovlig å tilsette i maten. Transefett er mykt fett som oppfører seg som hardt fett ( mettet fett ) og som ikke er bra for noen da det kan forstyrre fosterveksten og øke kreftrisikoen. En måte å avsløre om det er tilsatt mye av dette er å se på holdbarheten på maten. Sjokolademelk med varighet i ett par år f.kes ( Cocio ), micropopcorn, kaker som er ferske i mange måneder (Aunt mabels muffins ) + + +. Styr unna transefettet og sørg for at barn ikke får i seg dette.  
7. Saltinnholdet. De fleste vet at man skalstyre unna salt, men det står dessverre ikke "salt" i innholdsfortegnelsen på mat.  Bordsalt kalles " natriumklorid" , men det finnes  flere ingredienser som inneholder natrium som ikke er bordsalt. F.eks natriumkaseinat eller mononatriumglutamat. Halvfabrikata mat ( ferdigprodusert, halvferdig ) inneholder ofte masse salter og jeg anbefaler sterkt å lage mat fra bunnen av slik at du har kontroll på saltene du selv tilsetter. Salt har mange negative effekter som å binde for mye vann og øke blodtrykket. 

Anbefaler ALLE å lese " Den hemmelige kokken" av Mats-Eric Nilsson og ellers tilegne seg kunnskap om mat og tilsetningstoffer. Det er ikke snakk om å være ekstrem den ene eller andre veien, men å innse det at mat er medisin og da bør man være kresen med hva man inntar og gir sine barn. Hvorfor sliter 1 av 3 med allergier ? Hvorfor får så mange eksem og hva er det med at snørra til mange unger renner hele året ? Ta en titt på hva du egentlig spiser og serverer de små.. Svaret for mange ligger der. Ha en god dag!  Marie : )