Det står i Vg i dag at barnløse par har større sjans for å gå fra hverandre enn par med barn. At barn er et knutepunkt og fungerer som lim i et forhold. Sant nok, men hvorfor er det slik ?
Jeg vet om alt for mange par som holder sammen " fordi det er best for barnet" når ene parten (og begge) egentlig ikke har det 100%. Noen er eldre par med voksne barn og andre er på min alder. Tror de eldste er mest redde for å gå fra hverandre og plutelig være "alene" i verden og kanskje ikke treffe en ny, andre går ikke fra hverandre når de har stiftet familie fordi det er et prinsipp. Jeg er selv et resultat av at min mor og far skilte seg og jeg fikk det så mye bedre etterop. "Gnaging", klaging eller krangling tror man kanskje barn ikke får med seg, men det er bare tull. Barn snapper opp stemning i huset rimelig i tidlig alder og værer mye mer enn vi ofte tror. Det er hyggelig å holde sammen, men ikke kun for barnas skyld. Holde sammen er bra, men å holde ut er ikke så bra..
Barn er gode til å ignorere og late som, men det er ikke vi voksne like flinke til.. |
Er det mer kjærlighet i et forhold med barn enn uten ? Neppe.. Kanskje fordi det er fler mennesker involvert, men seg i mellom tror jeg ikke det. Jeg var da virkelig like glad i Espen før jeg ble gravid som nå. Nei, livet er for kort til å være sammen en man ikke har det 100% med , men man må også forstå at i et forhold går det litt opp og ned og i sær for de med barn. Uansett : Lenge leve ekte kjærligheten - utrolig glad jeg har Espen, her er det ikke snakk om å holde ut hvertfall <3 0150290085259770#f496c6e44
1 kommentar:
barn er jo et svært annsvar som tar mye av livet enten man er sammen eller ikke. vet mange som ikke har det bra sammen som prøver å "holde ut" for barnas skyld. jeg synes det blir helt feil.
Legg inn en kommentar